Det er lett å båssette artister som Hanne Sørvaag. Her gir hun oss en ny mulighet til å komme nærmere hvem hun egentlig er – når hun synger på rogalandsk.
Mange har vel en følelse at vi vet hvem Hanne Sørvaag (39) er etter å ha støtt på henne som låtskriver, artist og etter et oppslag eller to litt bak i avisene – og sikkert i den kulørte pressen også. Med sin debut på norsk, og på dialekt for sikkerhets skyld, kommer vi kanskje nærmere den egentlige Hanne Sørvaag enn noen gang før.
Etter å har skrevet låter for «alle» i store deler av sin karriere, har hun etter hvert konkludert med at hun vil stå på egne bein – hun vil ikke bare fore andre med godbitene.
Det viktigste steget i forbindelse med «Som om me hørte samen» er at hun har skrevet og synger på dialekt. Det er absolutt ingen tvil om at det fører til en mye større nærhet både med artisten Hanne Sørvaag og med budskapet hennes.
Det er en ærlig og ekte Sørvaag vi møter her. Hun forteller oss om viktige hendelser i livet som foreldrenes skilsmisse, om egen kjærlighet som ikke akkurat gikk veien og hennes stadige søken etter akkurat: kjærligheten.
Hun er en flink historieforteller og en flink formidler. Stor litteratur blir vi ikke møtt med og av og til er det riktig så banalt. Det som er det fine med Sørvaag er at hun ikke gir seg ute for å være noen annen enn den hun er: her er det ikke pretensiøse forsøk på å bevege seg i sfærer både tekstmessig og musikalsk som hun ikke er en del av.
Den fine stemma hennes kler disse tekstene og den musikalske innpakninga som befinner seg i reinhekla poplandskap med enkelte countryovertoner. Jeg tror på Hanne Sørvaag sjøl om vi neppe kommer til å bli musikalske bestevenner noen gang.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Som om me hørte samen
Diamond Road Music/Musikkoperatørene
