Hadde man for noen år siden sagt at mulighetene for at en viktig del av norsk jazz´ framtid skulle komme fra Stanghelle, Ågotnes og Håvik, så hadde det nok blitt møtt med en viss skepsis. Briotrio har tenkt å gjøre noe med det.

Det var liksom opplest og vedtatt at jazzmusikere skulle komme fra de store byene – sånn var det bare – inntil blant annet jazzlinja i Trondheim og andre utdanningsinstitusjoner var med på å gjøre noe med det. Heldigvis.

Det sier en del om den voldsomme utviklinga norsk jazz har opplevd siden de fire store åpna dørene på 60-tallet. Nå er både kvaliteten og kvantiteten enorm og innen de fleste sjangre og fra hvor som helst i landet kommer de altså opp til overflata.

Den eneste i Briotrio jeg kjenner fra før er pianisten Ingrid Øygard Steinkopf. Etter studier på jazzlinja er hun en sentral skikkelse i Trondheims jazzliv der hun blant annet har tatt initiativ til og leder et kvinnestorband: Starlight Big Band.Tøft!

Her er hun hovedkomponist med fem av de ni låtene – de to andre har skrevet resten. Store deler av repertoaret befinner seg i et lunt, melodisk og reflekterende leie, men fra tid til annen sprekker det hele opp som på avslutningslåta «Hoks å lås døra». Det er også en av tre låter der det er vokale bidrag – morsomme sådanne.

Som ekstra gjest dukker også denne svært talentfulle munnspilleren Sondre Ferstad opp på tre av spora. Der snakker vi talent i superklassen.

Briotrio forteller oss om dyktige unge musikanter på god vei til seg sjøl. Grunnsteinen er lagt og det er svært mye å bygge videre på. Jeg lover å følge dem med argusører i åra som kommer.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.