Underskogen i norsk jazz er både mangefasettert og av svært høy kvalitet. Trioen Game of Drones er nok et godt eksempel på det.
Sjøl om både trommeslager og samplist Henning Carlsen, elbassist Aksel Jensen og trompeter Jakob Eri Myhre har gått på sjølvaste jazzlinja i Trondheim, så har de aldri fått den store oppmerksomheten. Grunnene til det er sikkert mange, men kvaliteten på det de har å formidle står det i alle fall ikke på.
I tillegg til de nevnte instrumentene så bidrar alle tre med ymse effekter og til sammen har de skapt et lydunivers de er ganske så aleine om og som de har all grunn til å være stolte av.
Bruken av elektronikk sammen med blant annet trompet, får raskt tankene til å i retning av stilskapere som Miles Davis, Nils Petter Molvær og Arve Henriksen. Tradisjonen fra “Bitches Brew” fram til i dag har de tre solid innabords og de gode og empatiske vennene, det må de være hvis ikke så kan de ikke låte som de gjør, skaper stemningsfulle, spennende og høyst personlige landskap.
De tre gir seg sjøl, og oss, god tid til å la “maleriene” utvikle seg og groovene er tøffe og til dels heftige. Om Eri Myhre har hørt på Miles? Vil mene det, men det skal på ingen måte brukes mot han – heller tvert i mot.
Trioen Game of Drones har spilt ei alt for tilbaketrukken rolle i norsk jazz. Enhver festival eller klubb med vyer og åpne ører må gjerne overraske oss med å hyre dette bandet. Det kan lett føre til en svett, tøff og heftig seanse.
What Computers Cannot Do
Frø Musikkforlag/[email protected]
