Bandene Mosambique, Bangkok Lingo og Slow Is the New Fast har minst to fellesnevnere: topp kvalitet og Lyder Øvreås Røed.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Tangentist, komponist og mannnen bak Rohey-bandet blant annet, svenske Ivan Blomqvist, er en av mange svensker som har lagt turen innom jazzlinja i Trondheim.

Nå har ferden gått videre til Oslo og etter at en venn som skulle arrangere festival spurte om han hadde et band som kunne skape god stemning til litt elevert dansemoro litt utpå kvelden, svarte Blomqvist ja.

Det var en sannhet med relativt mange modifikasjoner, men i løpet av ei uke hadde Blomqvist skrevet masse musikk med røtter i alt fra EDM, afrobeat, verdensmusikk, hip hop, funk og jazz sjølsagt.

I tillegg til å skrive muskkken, så hadde han også satt sammen et band med to av vennene sine fra Rohey-bandet, Kristian B. Jacobsen på elbass og Henrik Lødøen på trommer, pluss blåserne Lyder Øvreås Røed på trompet og Lauritz Lyster Skeidsvoll på tenorsaksofon.

Det har ført til urgroovy og hip musikk anno 2019 i de fleste grenseland som et ungt publikum langt utenfor jazzmenigheta også vil ha stor glede av.

Frontrekka bestående av Øvreås Røed og Lyster Skeidsvoll, sistnevnte fra Kleive ved Molde, kommer med nok et bevis på at de både stortrives sammen, at de utfordrerer hverandre og at de bekrefter at de – bortimot uansett musikalsk landskap – er to av kongerikets aller mest lovende solister.

Begge befinner seg i midten av 20-åra og har tilbragt de siste åra på Musikkhøgskolen i Oslo. Bangkok Lingo har jeg en følelse av har mange av sine røtter fra akkurat den skolen og trommeslager Henrik Håland har skrevet mesteparten av musikken enten aleine eller sammen med Øvreås Røed. På perkusjon finner vi Ivar Myrset Asheim og på bass Olav Imerslund.

Bangkok Lingo gir oss tøff, frisk og livsbejaende musikk med spor fra en rekke verdenshjørner – Håland har åpenbart vært i Bangkok og henta smaker og lukter fra den store byen ved elva der alt kan skje – og skjer.

Kvintetten låter veldig homogent og samspilt – de vil den samme veien alle sammen. De to hovedsolistene «stjeler» likevel mye oppmerksomhet og for noen talenter det åpenbarer seg i Øvreås Røed og Lyster Skeidsvoll.

Bandet, uten akkordinstrumenter, men med en heftig rytmeseksjon, minner av og til om Ornette Colemans univers og energien og intensiteten de bringer til torgs i dette fantastiske spennende landskapet, forteller oss at Bangkok Lingo og innbyggerne vil bli uhyre spennende å følge i åra som kommer.

Hans Pålsen Kjorstad (fele), Tore Ljøkelsøy (trommer), Joel Ring (bass), Lyder Øvreås Røed (trompet, kornett og flygelhorn) og Bjørn-Even Bjerkli Verbeke (piano) – utgjør til sammen Slow Is the New Fast. Både hver for seg og kollektivt leverer de allerede nå på et svært høyt nivå.

Bandet blei stifta i 2015 av bergenseren Øvreås Røed som også skriver nesten alt materialet for kvintetten. Her finner vi elementer av folkemusikk, europeisk kunstmusikk og vakker, inderlig, lyrisk og melodisk jazzmusikk med en ro i uttrykket som virkelig kan fungere som ei motvekt til alt det oppjaga vi finner rundt oss til daglig. Nok en gang er dette et band og musikanter som kan være med å sette sitt solide preg  på jazzmusikken både nasjonalt og internasjonalt i lang tid framover.

Dette er tre strålende eksempler på hva vi kan vente oss allerede nå og hvilke forventninger vi bør ha til alle disse unge herrene – ikke minst Lyder Øvreås Røed og Lauritz Lyster Skeidsvoll.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.