Dette er mitt andre møte med den franske pianisten og komponisten Romain Collin. Det overrasker ikke at han er i ferd med å skape seg ei stor karriere i jazzens hovedstad New York.

Collin (39) kommer opprinnelig fra Antibes like ved Nice. I begge de to byene finnes det fine jazzfestivaler og det er sjølsagt ikke usannsynlig at frøet blei sådd der. Uansett gikk turen til Berklee og Boston, samarbeid med Herbie Hancock, Wayne Shorter, Marcus Miller og mange andre storheter og med fast base i The Big Apple gir han oss nå sitt fjerde fonogram under eget navn.

Mitt forrige møte var med skiva «Press Enter» med bass og trommer som hovedsakelig reisefølge. Da, som nå, var det med med noen av de heteste navna fra hans adopterte hjemland.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Med «Tiny Lights» har Collin skrevet noe som minner veldig om et verk som forteller mye om hans liv frem til nå. «Genesis», «Blood» og «Gold» har han kalt de tre «satsene» og musikalsk har den langt framskredne tangentisten, som spiller piano og moog taurus samt bidrar med vokaleffekter, henta hemningsløst fra både sine jazzrøtter, klassisk musikk, pop og rock – og sikkert en hel del annet også.

Med seg har Collin Obed Calvaire på akustiske og elektroniske trommer, Matthew Stevens på gitar og Praha Filharmonien på to spor. Collin har skrevet heftige arrangement hele veien – dette låter stort og det er et ambisiøst verk som leverer det det lover hele veien.

Romain Collin tar altså sjansen på å tenke stort og med den bagasjen han er utstyrt med så har han all grunn til det. Det er nesten utrolig at tre musikanter – stort sett i alle fall – er i stand til å skape et slikt verk. Det fordrer at det er en sjef med visjoner, ambisjoner og ei ganske så unik verktøykiste som skrider til verket. Romain Collin er og har åpenbart alt dette.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.