Jazzens veier er uransakelige og herlig er det. Det har denne gangen ført til at Per Husbys debutplate “Peacemaker” fra 1977 via et engelsk nerdeselskap for første gang siden den gang er mulig å oppdrive igjen – på vinyl, må vite.

Det finnes noen millioner jazzskiver der ute å velge mellom. Hvordan og hvorfor folka bak BBE Music borte på fotballøya valgte akkurat den “glemte” debuten til akkurat Per Husby er ikke så lett å begripe – opphavsmannen vet det heller ikke, men usedvanlig hyggelig er det uansett.

Husby dro fra sin hjemby Oslo til Trondheim for å bli sivilingeniør. Det blei han da også, men heldigvis så tok jazzen han og så vidt jeg vet så har Husby aldri jobba en dag som ingeniør. Hva det faget gikk glipp av aner jeg ikke, men norsk jazz har i alle fall veldig mye å takke for at han fant gresset grønnere på den andre sida av teknikergjerdet.

Bakgrunnen for arrangementene som er så sentrale på denne skiva, og som Husby gjør utmerket rede for i den nye coverteksten, var en festivaljobb Asmund Bjørken blei invitert til i Molde. Bandet bestod av Trondheims-musikanter som ikke hadde sin styrke i bladlesing. Det førte til at det blei med den jobben i Molde.

Husby, som gjennom ei lang karriere har vist seg å være en initiativtaker som ikke veldig lett lar seg stoppe, ville gjøre noe mer ut av musikken og forhørte seg med sine favoritter i Oslo-miljøet om de kunne tenke seg å være med i studio og spille den inn. Og alle svarte ja!

Det betyr at de tre saksofonistene Harald Bergersen, Bjørn Johansen og Knut Riisnæs, trompeteren og flygelhornisten Bernt Steen, trommeslager Svein-Erik “Atom-Jørgen” Gaardvik og bassist Carl Morten Iversen og sjefen sjøl på piano, samla seg rundt et knippe kjente låter som “Au Privave”, “Bloomdido”, “The Masquerade Is Over”, “Confirmation”, “Lush Life”, Kenny Wheelers “Smatta” og et par Husby-komposisjoner.

Dette lille “storbandet” låter som ei kule og for en solist vi hadde blant oss i Bjørn Johansen og som det swingte av Atom-Jørgen! Knut Riisnæs tar vi nesten for gitt nå, men du verden så personlig og tøft det låt av han allerede den gangen.

Knut Borge skrev en herlig covertekst som heldigvis er med nå også og som nesten er verdt inngangspengene aleine. Og de nerdete og idealistiske engelskmennene har funnet frem det upperste, som Borgulfsen ville sagt, av vinyl å gi ut musikken på – over fire LP-sider, må vite.

Dette er kvalitetsjazz med stor J av den tidløse sorten og både Per Husby og BBE Music skal ha all mulig slags takk for innsatsen.