ükya – med bare små bokstaver, må vite – tar oss med til spennende steder de færreste av oss har avlagt besøk tidligere.
Det går litt i bølger når det gjelder hva slags uttrykk som til enhver tid gjelder for den oppvoksende jazzslekt. Frijazz har stort vært “der” her hjemme helt siden Svein Finnerud Trio “oppfant” sin form for frijazz på 60-tallet. Så har stadig nye generasjoner kommet til og veldig mye forteller meg at en eller annen form for frijazz alltid ville dukke opp – gjerne i en ny form. Det ligger liksom i sakens natur.
Ny trio
Trombonisten Emil Bø, gitaristen Kristian Enkerud Lien, på den akustiske utgava, og trommeslageren Michael Lee Sørenmo har alle bakgrunn fra diverse utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. De tres interesse rundt det de kaller just intonation, europeisk kunstmusikk, minimalisme, jazz og britisk improvisert musikk, har åpenbart bragt trioen sammen til et fundament som i løpet av en studiodag for vel to år siden viste seg å stake ut ei retning som det skal bli veldig spennende å følge videre.
For å si det på en annen måte så er det veldig interessant å bli med på ferden allerede fra første dag. De tre fører seks totalt kompromissløse samtaler der den ene ideen tar den andre og der alle tre spiller like viktige roller. Jeg opplever at ideene får det rommet de fortjener og ting blir ikke dratt ut i langdrag. Det som skal sies blir sagt og så er samtalen over.
Dette er herlig og tidløs frijazz med tre unge herrer som utvilsomt har et stort potensial. Dette er altså første løypemelding og jeg ser allerede frem til neste. Den kommer garantert til å låte totalt annerledes enn den første.