Trioen Ordis består åpenbart av gode venner som gir norsk impro ei fin, ny stemme.
Tangentisten Norvald Dahl, trommeslageren Nils Are Drønen og trompeteren og elektronikeren Audun Waage – til sammen blir de Ordis etter navnet på byen i Spania der musikken er spilt inn – har ikke spilt de mest fremtredende rollene i norsk jazz. De to førstnevnte har jeg støtt på i noen spennende konstellasjoner, mens Waage, som er bosatt i Spania, er et nytt bekjentskap. Det de skapte i løpet av et par novemberdager i 2016, men som har ligget til marinering nesten helt til nå, forteller oss at uansett har de mye å melde både kollektivt og hver for seg.
Årsaken til at herrene har venta så lenge med å sjøsette «Ordis» vet jeg ikke, men den halvtimen de har å by på har så avgjort tålt de åra den har blitt liggende svært godt.
Med utgangspunkt i to låter signert Drønen og to som er kollektiv unnfanga, så tar de tre oss med på ganske så melodiske frijazzutflukter som det er solid retning og trøkk i.
Waage har avgjort lytta til våre trompetstorheter som Molvær, Eick og Henriksen og med sin reine, sterke tone tar han oss med på ekskursjoner og samtaler med Dahl og Drønen som det er spennende å følge med på.
De tre er gode lyttere og samtalepartnere som tar oss med til steder ikke så mange av oss har vært på tidligere. Ordis må være et vakkert og annerledes sted tipper jeg.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Ordis
Audun Audio/[email protected]