Pumkin – uten p i midta – med tre av «våre» mest spennende musikanter inviterer oss inn i frie landskap ingen av oss har vært i tidligere.
Opp med hånda den som har erfaring med og kunnskap om trioer som består av tenorsaksofon, cello og bass. Ikke mange der vil jeg tro og for min del er det i alle fall første gang jeg har støtt på en slik konstellasjon. Det at det er henholdsvis Karl Hjalmar Nyberg på saksofon og Joel Ring på cello – to av broderfolkets mest spennende unge musikanter som har tatt til fornuft og slått seg ned i Norge – og vår egen bassgigant Ole Morten Vågan, gjør at appetitten vekkes ytterligere kan man trygt si.
For rundt to år siden gikk de tre i studio for å utfordre seg sjøl, og etter hvert oss, og for å føre eleverte samtaler som kunne gå nesten hvor som helst.
Det at de tre befant seg på samme bølgelengde og samtidig var proppfull av gode ideer, tar det ikke mange runder med «The Best of Pumkin» – en høyst passende tittel på bandets aller første plate – å avsløre.
Jeg sitter med en klar følelse av at her var så lite som mulig avtalt på forhånd. Her skulle det som ville skje avgjøre hvor reisa skulle gå videre. Her lyttes det på et særdeles høyt nivå og de tre benytter det som er av muligheter på sine respektive instrumenter til å skape lydlandskap ingen eller de aller færreste av oss har opplevd tidligere.
Glem det du kan eller assosierer med tradisjonell rytmikk, harmonikk og melodikk – Pumkin skaper egne univers på tvers av det aller meste. Kom til bordet med åpne sanser. Da vil du garantert oppleve usedvanlig spennende og unike musikalske måltider.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
The Best of Pumkin
Dugnad rec