Gitaristen og elektronikeren Knut Bjørnar Asphol og trommeslageren Torstein Lofthus trykte på knappen og lot det stå til. Det har det blitt saker av.
Med Bjarne Stensli bak spakene og utstyrt med masse stash og doble basstrommer, endte de to opp med over sju timer med musikk etter noen dager i studio. Det har kokt ned til en knapp halvtime på duoens debut-cd og her er er det mange farger og minst like mange stemninger.
Knut Bjørnar Asphol, opprinnelig fra Kleive ved Molde – ikke langt fra Tresfjorden og Terje Rypdal-land, har spilt ei viktig bakspiller-rolle i norsk musikkliv i flere tiår nå. Han har blant andre jobba med folk som Alexander Rybak og Knut Anders Sørum, han har laga barnemusikk og han har gitt ut soloalbum. Dessuten har han gjort mye produsent- og komponistjobbing.
Når Rypdal er nevnt her så er ikke det tilfeldig. Bare innledninga på «The Mist» her er mer enn nok bekreftelse på at Asphol har henta mye inspirasjon fra mesteren. Det skader på ingen måte – Asphol har staka ut en egen musikalsk kurs han.
Torstein Lofthus har det vært sagt og skrevet mye om de seineste åra – og det med rette. Han kan «alt» og det han gjorde sammen med en annen Rypdal-inspirert gitarist, Hedvig Mollestad, under Moldejazz for noen uker siden, var en urheftig bekreftelse på det. Du verden for et trøkk det er i spillet hans – han er i mine ører en trommeslager på aller øverste hylle uansett hvor på kloden man leter.
Her har de to altså gått sammen om å spille, og ikke minst lytte, seg fram til et høyst personlig uttrykk. Noe er superelegant, vakkert og reflekterende, noe er så rocka som vel tenkelig og noe er fritt, åpent og ganske så løst. Til sammen blir det altså et unikt og dermed totalt personlig brygg.
PS Dessuten synes jeg Trump – som jeg mener er sampla underveis her – bør avsettes så snart som mulig.
Charmstone
Labels and Gentlemen/[email protected]
