Frode Alnæs er av typen som har mange venner og det av fullt forståelige årsaker. De aller beste gjennom 50 år er nok likevel gitarene hans. Her får får vi møte Frode og noen av gitarene.
Noen venner er av dert evige slaget. Uansett hva som skjer, så veit du at de er der. Slik har det vært for Frode Alnæs (63) og gitaren(e) i over et halvt hundre år. Etter at han blei ramma av en sjukdom som førte til at han mista håret som 11-åring, så blei gitaren en viktig følgesvenn for en sårbar guttunge. Det har den vært siden og det kommer den til å bli værende så lenge fingrene og hodet fungerer på den mildt sagt allsidige Alnæs.
De som har fulgt Alnæs´ karriere siden i alle fall gjennombruddet med Dance with a Stranger – som svenskene trodde var en kjønnssjukdom – vet at det nesten ikke finnes den sjanger som Kristiansunds store gitarsønn ikke har følt seg hjemme i. Da pandemien ramma Alnæs som oss andre, og alle jobber måtte enten avlyses eller utsettes, så fant han nok en gang trøst i sitt enorme arsenal med gitarer.
Ønsket, og kanskje også behovet, om å lage ei solo gitarskive vokste frem i forbindelse med at Alnæs ukentlig la ut solosnutter på facebook under nedtstenginga. Som tenkt, så gjort og her får vi møte mange av hans bestevenner.
Med et dusin nye Frode-låter og nesten like mange forskjellige gitarer – akustiske og strømførende, tar Alnæs oss mutters aleine gjennom en rekke stemninger basert på de fleste sjangre han har stifta bekjentskap med gjennom si karriere, det være seg country, folkemusikk, salmer, pop, rock, blues og jazz – og sikkert mye, mye mer.
Frode Alnæs gjør det med en ekthet og inderlighet som alltid har kjennetegna han. Han er en musiker det er lett å tro på og her gir han oss nok en rekke grunner til akkurat det.
Frode Alnæs har gitt oss 12 nye melodiske årsaker til å tilbringe kvalitetstid sammen med han.
«Mine venner i nøden»
Grappa/Musikkoperatørene
