Russisk jazz er ikke det vi støter på daglig. Desto hyggeligere er det å høre at jazzens superstjerne der øst, Igor Butman, leverer på høyt nivå.
Saksofonisten Igor Butman (60) har bodd i USA i mange år, men har, så vidt jeg har skjønt, flytta tilbake til Russland. Han har dobbelt statsborgerskap og trives tydeligvis i et amerikansk jazzlandskap. Grover Washington, Jr. og Wynton Marsalis har vært viktige støttespillere for Butman gjennom hans karriere og det høres at han slekter på arva etter begge de to.
Både tidligere president Bill Clinton, som skal ha Butman som sin favorittsaksofonist, og Putin skal være store Butman-tilhengere og i tillegg til sin utøvende karriere, driver også Butman jazzklubber i hjemlandet. Om der et kvalitetsstempel at de to presidentene heier på han, stiller jeg meg dog tvilende til.
Her møter vi Butman i ei innspilling gjort i New York med et amerikansk/russisk topplag. På bass møter vi enten Matt Brewer eller Eddie Gomez og på trommer Antonio Sanchez og fra Russland pianisten, og vokalisten på ett spor, Oleg Akkuratov og gitaristen Evgeniy Pobozhiy. De tre første vet vi holder toppklasse og russerne skjemmer seg på ingen måte ut heller i dette selskapet.
Butman er utstyrt med en stor og varm tenortone og det swinger av spillet hans – han har åpenbart hele den moderne jazztradisjonen inne. Det får han vist oss i alle slags tempi i stort sett egne komposisjoner med unntak av en Marsalis/McFerrin-låt og Steve Swallows klassiker “Falling Grace”.
Igor Butman sprenger ikke ei eneste grense her, men han gir oss et fint prov på at han er en saksofonist som hører hjemme langt der fremme. Om jeg synes om coveret? Ikke veldig…..