Urheftige Elephant9 inviterte med seg ikonet Terje Rypdal til noen
møter i 2017. Her får vi bli med på det aller heftigste.
Enkelte møter i musikkuniverset har vært av typen lå i korta, mens
andre var nesten ikke mulig å se eller høre for seg. Det at trioen
Elephant9 og Terje Rypdal skulle slå sine putler sammen hører hjemme i
den første kategorien – i alle fall musikalsk, men Rypdal har likevel
ikke vært av typen som har involvert seg så mye i slike treff. Han har
stort sett holdt på med sin egen musikk, men i dette tilfellet tipper
jeg fristelsen blei for stor.
I samme grenseland
Rypdal, som akkurat har runda 77, har ei usedvanlig musikalske
karriere å vise til. Den har innbefatta alt fra Shadows-musikk, til
progrock, samtidsmusikk og rypdalsk jazz. Elephant9, som har eksistert
siden 2006, har befunnet seg i noen av de samme universene – i alle
fall progrock og og sin egen form for Miles-influert musikk fra rundt
slutten av 60-tallet.
Når så forbindelseslinja mellom Rypdal og the mad professor from
Dombås, tangentør i ultraklassen Ståle Storløkken, har vært tett og
nær i mange år med sistnevntes langvarige medvirkning i Rypdals
Skywards, så tror jeg Rypdal følte han hørte hjemme i dette
landskapet.
Storløkken har skrevet mesteparten av repertoaret, mens elbassist
Nikolai Hængsle har bidratt med to låter. Trommeslager Torstein
Lofthus bidrar “kun” med seg sjøl, men det er mer enn nok det! Du
verden som det groover av Øysteses store sønn – helt på høyde med Nils
Gunnar Lie!
Victoria
I følge Storløkken, referert til i utmerkede liner notes av Rolling
Stone-redaktør David Fricke, så var denne konserten på Victora
Nasjonal Jazzscene den 20. januar 2017 – ikke lenge før Ryp blant
venner – runda 70, den aller beste de gjorde sammen. Rypdal har lagt
den turnerende gitaren på hylla nå, og derfor er det grævla gildt, som
Braut Haaland ville ha sagt det, at vi får nyte den fantastiske tonen
i fri flyt nok en gang.
Vi blir tatt med på hele konserten vil jeg tro – plata varer i alle
fall i cirka 80 minutter. Rypdal legger av en hel del – han lytter for
å finne akkurat de rette stedene å komme med sine innspill og, såvidt
jeg kan skjønne, så kommer de på rett sted og rett tid hver gang.
Elephant9-gutta er åpenbart svært inspirerte og det er til å fatte og
begripe. Dette blei nemlig et mestermøte som garantert kommer til å
finne sin plass i en rekke musikalske minnebøker verden rundt.
«Catching Fire»
Rune Grammofon/Musikkoperatørene