Kurt Elling har vært blant Tellus´ aller mest sentrale og beste jazzsangere i en årrekke. Nå møter han oss i ei urfunky utgave og du verden som han fikser det også.
Kurt Elling (54) har helt siden han debuterte på den store scena i 1995 med “Close Your Eyes” vært blant ledestjernene innenfor det relativt straighte jazzuttrykket. Nå fremstår han i en helt annen musikalsk dress enn jeg kan huske han.
Elling har hatt for vane å skrive tekster til instrumentale melodilinjer. Det fortsetter han med til en viss grad med her også. Både Wayne Shorter og Carla Bley er “bidragsytere” her mens Tom Waits´ og Kathleen Brennans tekst til “Circus” har fått ny musikalsk innpakning – her har altså Elling snudd på flisa med at teksten har blitt beholdt mens musikken er fersk.
Den store forandringa her er altså at Elling nå, for the time being i alle fall, har forlatt jazzuttrykket som han har blitt kjent og elska for. Sammen med trommeslager og perkusjonist Corey Fonville, tangentist DJ Harrison og Charlie Hunter på sin hybridgitar, blir vi invitert med på en jazzikalsk funk-ekskursjon som virkelig tar tak.
Bortsett fra Hunter er dette ukjente folk for meg, men at Elling har rekruttert fra øverste funkhylle hersker det ikke særlig tvil om.. Hippere og tightere trommespill finnes for eksempel ikke på denne sida av Nate Smith og Charlie Hunter, som det har vært relativt stille rundt ei stund, bekrefter igjen hvilken groooovy plekterfører han er på sin 7-strenger.
Og Elling da? Jo da, han har ei stemme og et uttrykk som stortrives i dette funky landskapet også. Kurt Elling er blant de hippeste gutta i klassen og hiphetsfaktoren blir ikke noe mindre av dette nye sporet. Tøft!
«SuperBlue»
Edition Records/Border Music
