Den nordiske kvintetten Nezelhorns gir oss noe tøft og originalt – med røtter både i frijazz, funk og mange andre herligheter.
Sjøl om “Sentiment” er Nezelhorns andre album, så er det mitt første møte med de fem. Debuten, “Nezelhorns in an Elephant String”, kom ut allerede i 2013, så det er med andre ord et band med mye erfaring og lang fartstid vi har med å gjøre.
Den danske tenorsaksofonisten Nana Pi (Aabo Larsen) og den svenske trombonisten Petter Hängsel deler nesten søsterlig/broderlig på låtskriverjobben. Den norske trompeteren Erik Kimestad og svenskene Kristoffer Rostedt (trommer) og Johannes Vaht (bass), er ganske så sikkert viktige bidragsytere når det gjelder framveksten av arrangementene.
Nezelhorns er nemlig et Band med stor B. Inspirasjonskildene er sikkert mange og sammensatte, men de fem har definitivt utvikla et eget sound. Noen ganger låter det hele svært tonalt, melodisk og direkte funky med flotte unisone linjer for de tre blåserne. Andre ganger er uttrykket ganske så abstrakt og søkende. Fellesnevneren er at det groover uten stans og og når Nezelhorns er befolka med usedvanlig langt framskredne solister, så har dette møtet med kvintetten blitt av det svært så hyggelige slaget.
Både Ornette Coleman og Don Cherry befinner seg i skyggene her, men Nezelhorns har altså videreutvikla lyden av seg sjøl ved å ta sjanser og dermed stake ut sin egen kurs i skjæringspunktet der det tradisjonelle og funky møter både det tonale og atonale.
Nezelhorns er et flott eksempel på hva Nordisk Råd bør være.
Sentiment
Barefoot Records/barefoot-records.com