Tittelen er henta fra en av tekstlinjene til Gro-Marthe Dickson i hennes andre Cole Porter-hyllest. Denne gangen har hun tatt nok et spennende steg.
Vokalisten Gro-Marthe Dickson (36) var et helt nytt bekjentskap for meg da hun debuterte med “D-lovely/Uten deg” for to år siden. Med sin tilnærming til deler av Cole Porter-skatten – hun hadde oversatt noen av de klassiske tekstene til norsk – vekte hun med sine nedpå tolkninger umiddelbart min fascinasjon.
Nå har hun altså gått videre og med basis i åtte Cole Porter-låter som “Miss Otis Regrets”, “True Love” og “Just One of Those Things”, så har Dickson skrevet helt nye tekster med basis i seg sjøl. Det er både modig gjort og spennende tenkt.
Dickson sier sjøl at tid er et nøkkelord for mange av hennes betraktninger: tid brukt, tid gitt og tid som kan måles. Hun greier uansett å sette ord på tanker som er egna til at vi som sitter på mottakersida kan tenke videre – en veldig god indikasjon på at hun har truffet en kjerne.
Som sist så har hun med seg en empatisk og lyttende trio i Håkon Norby Bjørgo på bass, Magnus Sefaniassen Eide på trommer og Aksel Westlund på gitar. Mye plass til å stå fram som solister får de ikke – plata klokker inn på under halvtimen – men de benytter absolutt sjansene sine godt.
De fire har stor respekt for originallåtene, men har gjort dem mer riff- og groovebasert enn det vi er vant til. En fin vri.
Det jeg kunne ønsket meg er noe mer temperatur og temperament i uttrykket. Det hele blir etter mange gjennomlyttinger noe for enstoning. Litt mer dynamikk og trøkk hadde løfta Gro-Marthe Dickson og hennes fine budskap til nok et nytt nivå. Med det tredje skal det skje kanskje?
Fornemmelsen av hjemland
AMP Music & Records/Musikkoperatørene