Phil Woods var en av de aller største altsaksofonistene i jazzhistorien. Her hyller han den aller største, Charlie Parker. Det skjer live med strykere og med Woods´ flotte kommentarer mellom flere av låtene.

Mangt og mye diskuteres i jazzens verden og mye er man også uenig om. Jeg har likevel til gode å få med meg noen som bestrider Charlie “Bird” Parkers genialitet. Parker (1920-1955) snudde opp ned på alt i løpet av sine få år på jazzens hovedscene samtidig som han brant sitt lys i begge ender. Hvordan han var i stand til å skape sitt utrolige musikalske univers og utvikle sin enorme teknikk samtidig som hans narkotikamisbruk ikke kjente noen grenser, er bortimot umulig å begripe.

Sjølsagt var han det store forbildet for alle av den oppvoksende jazzslekt og Phil Woods (1931-2015) var så avgjort en av dem. Ikke bare fulgte Woods i de musikalske fotspora til Parker; han gifta seg også med enka etter geniet!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

I 1949 spilte Charlie Parker inn det legendariske albumet “Charlie Parker with Strings” – noe som var bortimot uhørt i jazzverdenen på den tida, men som mange har latt seg inspirere av og har videreført seinere.

Etter en idé av Woods sin europeiske agent Jordi Suñol, blei det en realitet av å gjøre en turné i Europa med strykere – en turné som faktisk hadde sin debut under Oslo Jazzfestival i 2004. Her får vi bli med på en konsert fra Tonhalle i Zürich året etter, nærmere bestemt den 13. juni.

Sammen med en rytmeseksjon bestående av amerikanere bosatt i Europa, Ben Aronov på piano, Reggie Johnson på bass og Douglas Sides på trommer – helt ok, men ikke noe mer – og Zürich Chamber Orchestra, tar Woods – hvilken fantastisk og uttrykksfull forlenger han var av arva etter Parker – oss gjennom mye av materialet til sjefen fra 1949. I tillegg serverer han også mye musikk som Parker spilte, men aldri spilte inn samt en hel del originalt materiale.

Woods hadde arrangert mye av strykearrene, noe var med fra 1949-arrene pluss at andre arrangører også hadde bidratt. Uten unntak strålende og som en ekstra “presang” så er også Woods´ kommentarer, blant annet om hans første møte med Parker, beholdt. Veldig interessant og veldig humoristisk også flere ganger.

Charlie Parker var et geni og Phil Woods var en gigant. Her “møtes” de to og du verden for et møte for historiebøkene det har blitt.