Saksofonstorheten Peter Brötzmann forlot oss for kort tid siden. Her får vi møte han i en av de siste opptredenene hans – live fra Jazzfest Berlin den 4. november i fjor. Hans enorme kraft var til stede helt til slutt.
Peter Brötzmann var født i 1941 og la ned horna sine for godt den 22. juni – 82 år ung. De siste åra var han en del plaga av sjukdom og lungekapasiteten var ikke som i hans velmaktsdager. Derfor justerte han også uttrykket sitt slik at dynamikk blei et stadig viktigere element mot slutten. Men den indre krafta var så definitivt på plass.
Avskjeden blei på sett og vis et tilbakeblikk til tidligere møter med arabisk/marokkansk gnawa-musikk som Brötzmann også hadde stifta bekjentskap med på innspillinger i 1996 og i 2019. Den siste med guembrimesteren Maâlem Mahmoud Gania og trommeslageren og perkusjonisten Hamid Drake – som også spilte både på den første i 1996 og på dette forrige møtet, som het «The Catch of a Ghost». Tittelen denne gang, «Catching Ghosts», kan gjerne oppfattes som en forlengelse og det har blitt et svært verdig farvel med Brötzmann.
Denne gangen er det nok en guembrimester – guembri er et to-strengers kamelskinntrukket instrument med et helt spesielt sound som også fungerer som bass – Majid Bekkas som har tatt med seg fire tradisjonelle gnawa-låter til bordet. Bekkas synger også og Brötzmann reagerer ofte kontrært på det Bekkas gjør slik at det skapes herlige spenninger i uttrykket. En av de aller meste sentrale og viktigste musikantene i moderne jazz spiller forresten både alt- og tenorsaksofon samt klarinett underveis. Drake er den perfekte fargeleggeren til denne musikken og sørger for at de tre fører fire eleverte samtaler som varer i rundt 43 minutter til sammen.
Peter Brötzmann har etterlatt seg ei usedvanlig rik arv også sammen med flere norske musikere – ikke minst Paal Nilssen-Love. Han tok farvel på det samme høye og kompromissløse nivået som har prega alt han gjorde fra han inntok den store scena på 60-tallet.
«Catching Ghosts»
ACT/Musikkoperatørene