Jeg har dessverre hørt mye mer om Hanne Tveter enn jeg har hørt henne. Hennes åttende soloskive er nok en bekreftelse på at det burde vært omvendt.

Det er absolutt ikke første gang jeg hører vokalisten og låtskriveren Hanne Tveter (49) som opprinnelig kommer fra Skarnes ved Kongsvinger. To av de forrige visittkortene hennes har fascinert meg og mer enn antyda at vi har med ei unik stemme å gjøre.

Med «Huldra» tar hun nok et steg videre. Tveter har så vidt jeg har skjønt det vært opptatt av musikk som finner sitt naturlige uttrykk et sted mellom flamenco og jazz. Det viderefører hun på et herlig vis denne gangen med solide doser norsk tradisjonsmusikk i miksen også.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Tveter synger på både spansk og norsk og gjør det med en inderlighet, et temperament og en innlevelse som forteller oss at hun er ekte vare.

Med et repertoar bestående av for meg ukjente spanske klassikere med tekster av blant andre Garcia Lorca og norske klassikere som «Huldra», «Villemann og Magnhild», «Eg veit i himmerik ei borg» og «Den fyrste song», tar Tveter oss med inn i et grenseløst univers som er hennes eget og ingen andres.

Når hun så har fått reisefølge av et strålende spansk stjernelag med blant andre flamencogitar-maestroen Gerardo Núñez og pianistene Daniel García og Diego Amador, som også synger på heftig flamencovis, så har «Huldra» blitt en sjelden og sjeldent bra og grensesprengende musikalsk utflukt fra en artist som fortjener mye mer oppmerksomhet enn det som har blitt henne til del så langt.