Blant alt du ikke visste du savna til jul er plystrende italiensk musikk noe som kommer ganske høyt på lista vil jeg tro. Elena Somarè har heldigvis sørga for å gjøre noe med det.
Det har seg altså slik at postmannen min bringer meg de mest overraskende godsaker fra de fleste verdenshjørner. Nå er vel ikke Roma og Italia blant de fjerneste av diss hjørnene, men det den 47 år unge fotografen og, i denne sammenheng, plystreren Elena Somarè bringer til heimen og høyttalerne er uansett av det svært sjeldne slaget.
Siden Somarè var seks år gammel har hun plystra schwære operaarier. Ikke akkurat dagligdags på noe som helst slags vis vil jeg mene, men desto mer spennende. Jeg kjenner absolutt ikke til noe som helst når det gjelder Somarès karriere. Dette er vårt første møte og det er så avgjort spennende og fascinerende.
Med et repertoar bestående blant annet av låter signert Nick Drake, Brian Eno, Betales-klassikeren “Blackbird”, King Crimson, Enya, Doors og Elton John, samt litt eget stoff og noe komponert av den svenske gitaristen Mats Hedberg, som bokstavelig talt spiller ei sentral rolle på denne innspillinga, tar Somarè oss med på en ekskursjon ulik de aller fleste jeg har vært med på i alle fall.
Litt perkusjonshjelp fra kjente stemmer som Morgan Ågren og Pat Mastelotto fra King Crimson, samt litt harpe og litt annet krydder, er med på å gjøre dette til noe ganske for seg sjøl. Uansett er det Somarès klokkeklare “stemme” og Hedbergs empatiske reisefølge på ymse gitarer som er det viktige fundamentet i denne musikalske utflukten som egner seg ypperlig på en dag som denne.
Riktig god jul alle musikkelskere – og alle andre.
«Respiro»
elenasomare.com
