Når Ine Hoem tolker sin far Edvards tekster på dette viset, så må det nesten bli god stemning i familieselskapene. Svært god faktisk.
Med det antyder jeg på ingen måte at stemninga har vært dårlig tidligere heller. Heller tvert i mot slik jeg har oppfatta det på avstand. Men det sier seg sjøl at når datter og far kan møtes på dette viset, så knyttes det enda sterkere bånd enn det som er vanlig. De “snakker” åpenbart sammen på et usedvanlig flott og inderlig vis.
Edvard Hoems kvaliteter og status som forfatter, det være seg skjønnlitterært eller som dikter, tør være kjent som en av de viktigste i moderne norsk litteratur. Han har vært og han er en dikterhøvding som støtt og stadig forteller oss noe viktig og flott.
Samarbeidet mellom de to går rundt 15 år tilbake i tid, men for et større publikum blei det ikke kjent før i fjor gjennom julesangen “Å, signa natt”. Gjennom denne strålende utgivelsen og felles turné i høst har de så avgjort tatt flere steg sammen og løfta det opp på et nytt nivå.
I stor grad er det nye tekster av far og nye melodier av den framifrå vokalisten Ine har vokst seg til å bli. I tillegg finnes det også dikt og salmer som er tonesatt av Henning Sommerro og Håkon Berge.
Ine har skrevet vakre, melodiske låter i en jazzaktig singer/songwriter/vise-tradisjon som yter opphavets tekster full rettferdighet. Gjennom tolkningene gis de uten unntak også tilstrekkelig med luft og rom slik at vi også får mulighet til å dykke ned i universene de to inviterer oss inn og med i.
Når hun så har med seg et kremlag bestående av Pål Hausken på trommer, Markus Lillehaug Johnsen på gitar, som også har vært medprodusent, Jo Berger Myhre på bass og Andreas Ulvo på tangenter, samt Mathias Eick på trompet og Thorbjørn Harr på vokal, på ett spor hver, så er reisefølget i de aller beste hender, må vite.
Ine Hoem tar stadig nye, flotte steg i retning seg sjøl. Ingenting er jo hyggeligere enn at hun gjør det i selskap med sin far.
«Alt vi har kjært»
Slaraffensongs/inehoem.com
