Elin Furubotn er en låtskriver, gitarist og formidler som har noe ekte å melde hver gang hun gir lyd fra seg. Denne gangen har hun gått en spennende og annerledes vei.

Mange av oss har en barndom der rim, regler, sanger og vers har fulgt oss og ofte er de arva i ett og gjerne flere ledd i familien. Elin Furubotn fra Stavanger er avgjort ikke noe unntak. I motsetning til de fleste har hun derimot evnen til å gjøre noe med det og her foreligger et strålende eksempel på hva en kunstner med kvalitet kan få ut av det.

Tidligere har det i svært stor grad vært Furubotns eget materiale som har preget hennes åtte utgivelser. Denne gange er det altså arva etter mormor og rim og regler hun lærte av henne som har fenget henne. Noen, spesielt “Ride, ride ranke”, er godt kjent over hele landet og i mange generasjoner, mens de fleste andre tror jeg kun har ganske så lokal rogalandsk tilknytning.

Det gjør absolutt ingenting fordi Furubotn, som har satt nye melodier til alle disse rima og reglene og det utmerkede bandet hun har samla for anledninga gjør en framifrå jobb med å ta med dette tidløse materialet inn i vår tid med et tonespråk som henter inspirasjon fra en rekke verdenshjørner.

Det sier seg nesten sjøl når kremlaget består av Sigbjørn Apeland, Tuva Færden, Daniel Herskedal, Sverre Indris Joner – som også har arrangert og produsert, Morten Michelsen og Javid Afsari Rad, at det har blitt en bortimot grenseløs tilnærming til dette stoffet som det er så viktig både å ta vare på og videreføre.

Elin Furubotn er enkelt og greit en viktig og dyktig kulturformidler.