To gode venner fører inderlige musikalske samtaler. Det skal man unne seg å tilbringe kvalitetstid sammen med.
Jeg har vært så heldig å få stifte bekjentskap med musikken til pianisten Svein Olav Herstad og treblåseren Tor Yttredal i flere tiår.
Det har hele tida vært en sann fornøyelse. I all hovedsak har de to sørvestlendingene befunnet seg innafor et ganske så straight melodisk, rytmisk og harmonisk landskap, men her forteller de oss at de
stortrives sammen også i mye åpnere univers.
Kjenner hverandre
Det tar ikke veldig lang tid å skjønne at de to kan hverandre ut og inn. Med 14 relativt korte “låter”, som jeg har en sterk mistanke om er spontant komponert, utfordrer og utfyller de to hverandre i stort sett frie og åpne settinger, men så avgjort med melodiske og rytmiske innslag også.
Yttredal varierer mellom ymse saksofoner, fløyte og klarinett mens Herstad bruker alle deler av pianoet samt et tommelpiano hvis jeg ikke hører feil.
En slikt musikalsk utflukt dreier seg i stor grad om tillit, respekt og åpenhet og det er de utstyrt med i rikt monn. At disse to herrene kan instrumentene sine, det trenger de verken å bevise for oss eller seg sjøl, men det å kaste seg ut på 70000 favners djup er noe helt
annet. Det gjør de og det lykkes de med på et unikt og sterkt vis.
Her er vi i gode venners lag. De trives sammen og jeg stortrives med dem. Takk for praten, gutter.
«IN»
Roselyd/elinrosseland.com
