Når er det snart sju år siden Ingvild Koksvik viste oss sitt forrige visittkort. Bare så det er klokkeklart: Hun synger like fint som før og hun har enda mer å melde.

Jeg har hatt gleden av å møte Ingvild Koksvik (42) både i duoen Orvilsk og med henne sjøl som soloartist. I begge settingene har hun imponert kraftig med sin lyse, klare og sterke stemme som hun benytter til å formidle noe viktig.

Rundt den forrige soloskiva, “Og sangen kom fra havet”, som blei spilt inn i New York med stjerneprodusent Joel Hamilton og gitarist i superklassen, Marc Ribot, blant de involverte, så pekte både det ene og det andre mot stjernene. Koksvik fikk, muligens med et smil rundt munnen, beskjed om ikke å bli gravid i tida som skulle komme – her skulle det satses. To måneder seinere var hun, tro det eller ei, gravid og med det ene, kom det andre – barnet altså – og karriera blei av forståelige årsaker satt på vent.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så kom pandemien med alt den førte med seg, men heldigvis vokste også ønsket om å skape ny musikk frem nok en gang. Her har Koksvik skrevet alt av tekst og musikk bortsett fra ei låt komponert av hennes medsammensvorne i det meste, tangentør Lars Jakob Rudjord.

Hva det er med lufta eller vannet på Lista der Koksvik, Rudjord og de to barna er bosatt, vet jeg ikke. Uansett så har det ført til at hun har skrevet viktige tekster om både lys og mørke. Hun er en historieforteller og formidler av rang og om det dreier seg om kjærligheten, det at man forlater hverandre, om det å lytte kontra det å prate, om å bli forlatt og om hvor lite som skal til for at livet kan smile igjen, så løfter hun det frem på et inderlig vis.

Låtene befinner seg i et visepop-univers tilsatt litt jazzkrydder og når strålende musikanter som rytmemester Erland Dahlen, gitarist Juhani Silvola og hennes kjære på tangenter er med å løfte musikken dit tekstene og stemma til Ingvild Koksvik fortjener det, så har dette blitt akkurat en så bra oppfølger som vel tenkelig.

Stemma til Ingvild Koksvik har på ingen måte slukna og som hun sier i sangen “Stjernene”: “La det bli lenge, lenge, lenge til vi må si farvel”. Det gjelder for mange av oss og er ei nydelig oppfordring om å ta vare på nuet – det er nå livet leves.