Med fire utgivelser siden 2019 på sjølvaste Blue Note, har Joel Ross fortalt en hel jazzverden at han stiller svært langt fremme i rekka når det gjelder å videreføre vibrafonhegemoniet.

Før Chicago-fødte og Brooklyn-bosatte Joel Ross har rukket å runde skarve 30 år, så har han altså markert og etablert seg voldsomt på jazzens verdensscene. Blue Note-sjef Don Was har åpenbart, sammen med store deler av jazzmenigheta, svært stor tro på kvalitetene til den djupt religiøse Ross, noe det store antallet utgivelser på kort tid taler sitt tydelige språk om.

Veldig i gang

Også før Was og Blue Note oppdaga Ross hadde han utgitt sin debut, men med Blue Note i ryggen har karriera skutt virkelig fart. Dette er mitt andre møte med Ross sine utgivelser, «The Parable of the Poet» fra 2022 var det første, og Ross framstår som mer tilgjengelig enn noen gang med «nublues». Musikken blei i stor grad unnfanga hjemme i New York under pandemien. Jobbene var i stor grad ikke-eksisterende og det var tid og rom til å skrive vakker og til dels melankolsk musikk med verdenssituasjonen i bakhodet og som inspirasjon.

Gode vibber

Ross hadde som ambisjon å lage et visittkort denne gangen som skulle være enklere enn de foregående – det skulle enkelt og greit være mer tilgjengelig. Det betyr på ingen måte at de forrige har vært «utilgjengelige», men de har vært mer komplekse enn det han ville at «nublues» skulle være. Han ville med andre ord vise frem ei litt annen side av seg sjøl uten at han skulle bli «kommersiell» av den grunn.

Med sju nyskrevne låter samt John Coltranes «Equinox» og «Central Park West» og Thelonious Monks «Evidence», forteller Ross at han er en meget dyktig og og uttrykksfull musiker. Her sprenger han ingen grenser, men sammen med sitt faste band gjennom mange år bestående av Jeremy Corren på piano, Jeremy Dutton på trommer, Kanoa Mendenhall på bass og ikke minst Immanuel Wilkins på altsaksofon, som vi får møte sammen med Bill Frisell i Molde om ikke lenge, gir Ross oss herlig og ekte Jazzmusikk med stor J. Ekstra hyggelig er det også å stifte bekjentskap med Ross sin partner, fløytisten Gabrielle Garo, på tre av spora.

Joel Ross er utvilsomt en vibrafonist for både nåtid og ikke minst tiåra som kommer. Han kan avgjort være arvtakeren til Milt Jackson, Gary Burton og de andre stilskaperne på instrumentet.