Trommeslageren, multiinstrumentalisten og innovatøren Tyshawn Sorey fyller 42 i dag Det markerer han med ei strålende og høyst overraskende trioinnspilling.

Tyshawn Sorey har benytta de siste par tiåra til å etablere seg helt der oppe på en rekke områder. Om det er som samtidskomponist, trommeslager, impromusiker, pedagog eller grensesprengende modernist, så er Sorey en solid retningsgiver. Jeg glemmer aldri mitt første møte med Sorey, i Molde i 2011, der han blant annet spilte duo med Paal Nilssen-Love pluss Magnus Broo på trompet og duo med salige Misha Mengelberg. Sjelden har et trommesett blitt demontert på det viset i løpet av en konsert.

Derfor kommer det muligens som en overraskelse at denne utgava av Soerys kunstnerkskap skulle dukke opp. Her har han nemlig samla to svært gode venner og det blei til tre venner som likevel aldri hadde stått på ei scene sammen før. Dessuten hadde Sorey bestemt seg for at de bare skulle øve sammen en time eller to før de gikk i studio – musikken skulle låte seg frisk og fersk som vel mulig.

Med et repertoar bestående av noen av Soreys favorittlåter, Horace Silvers “Enchantment”, standardlåtene “Detour Ahead” og “Autumn Leaves”, Paul Motians “From Time to Time”, Muhal Richard Abrams “Two Over One” og Duke Ellingtons “REM Blues”, tar Sorey, bassist Matt Brewer og pianist Aaron Diehl oss med på ei løs, fin, groovete, empatisk og høyst personlig trioreise.

Dette er altså nok ei side av Tyshawn Sorey som på et vis overrasker veldig, men på den andre side kanskje ikke. Jeg har nemlig sittet med en følelse av at Sorey har HELE jazzhistoria innabords og kunne dukke opp nesten hvor som helst – også i et ganske så straight univers som dette.

“Mesmerism” er altså strålende triojazz med solide personlige bumerker fra tre svært langt framskredne musikanter som åpenbart liker hverandre svært godt.