Det den samiske multiinstrumentalisten, joikeren og strupesangeren Torgeir Vassvik gir oss med sin første soloutgivelse er langt bortenfor det meste.

Jeg har hatt gleden av å møte på Torgeir Vassvik (60) fra Gamvik i Finnmark ved flere anledninger. Noen ganger har han samarbeida med glitrende jazzmusikere som Arve Henriksen og Anders Jormin på sine utgivelser, men nå, på hans fjerde utgivelse under eget navn, gjør han nesten alt aleine. Unntaket er det 20. og siste sporet og det skal jeg komme tilbake til.

Vassvik har vært med på mangt og mye i sin karriere – helt fra gutterommet til store scener. Fra gutterommet har han tatt med seg mandolinen og gitaren og her har han supplert med minst 13 andre instrumenter som har kommet hans vei i løpet av livet, blant annet igil, birbyné – her er det bare å google i vei, samt rammetromme, gong og elektronikk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mutters aleine inviterer han oss i en rekke landskap som han har skapt opp gjennom åra eller som er unnfanga der og da. Vassvik tar så avgjort vare på sine samiske røtter, men han er også en improvisator som definitivt tar sjansen på å flytte grenser. Dette visittkortet er spennende, annerledes og djupt personlig.

Det eneste sporet der Vassvik ikke er aleine er avslutningslåta der dattera Tuula Sharma Vassvik, en aktivist som kjemper for samefolkets rettigheter, synger og spiller noe som heter guitarlele – også det helt aleine. Her blir tradisjonen tatt vare på og ført videre og jeg hadde ikke blitt veldig overraska om etterkommeren til Torgeir Vassvik befinner seg i Oslo sentrum om dagen.