Den Oslo-baserte oktetten Beats of No Nation hyller legenden Fela Kuti slik at svetten renner av veggene. Herlig både i heimen og garantert live også.
De som har lånt et eller flere ører til de nye generasjonene norske jazzmusikere, vet at innfallsvinklene til det å skape musikk er nesten ubegrensede. Ingenting er hyggeligere enn det – mangfold har aldri skada det aller minste.
Når lagoppstillinga består av bassisten Håkon Norby Bjørgo, saksofonisten Kristoffer Lippestad Dokka, trombonisten Magnus Murphy Joelson, vokalisten og tangentisten August Kann, trompetisten Richard Köster, trommeslagerne og perkusjonistene Raymond Lavik og Lars Takla og gitaristen Arne Martin Nybo, så er det mulig å nikke gjenkjennende til de fleste. Her er det nemlig opptil flere som allerede har satt betydelige og flotte spor i norsk jazz blant annet i storbandkollektivet OJKOS.
Her har de satt hverandre stevne i et ytterst livsbejaende og heftig kollektiv med lav struktur. Inspirasjonskildene til dette egenkomponerte repertoaret er å finne i nigeriansk musikk fra 70-tallet der Fela Kutis groovebaserte og usedvanlig energiske og svette musikk prega både dansegulv og jazzscener verden rundt.
Med dette i ryggsekken har det grenseløse bandet Beats of No Nation skapt et ganske så liveprega album sjøl om det er gjort i studio. Her blir det telt opp og de åtte lar det stå til og det funker som ei kule.
Kollektivet er fett, solistene er bra, låtene er troverdige og i tradisjonen. Noe forteller meg at dette fungerer noe så vederstyggelig der elevert dansemoro bedrives, men jeg kan forsikre alle om at dette funker som bare det i heimen med eller uten ørepropper også. Tøft!
«Fantastic Beats and Where to Find Them»
Smeik/smeik.no