Bassisten, saksofonisten, komponisten og bandlederen Erlend Albertsen har vært fødselshjelper til et helt nytt univers.
Å være frempå eller foran beatet er ikke noe særlig i jazzsammenheng, men siden Erlend Albertsen fyller 36 i morra, så synes jeg likevel at det er på sin plass med en solid anmeldelse av den ferske plata hans dagen før dagen. Fersk og fersk fru Blom; jeg har hatt skiva stående siden før jul sjøl om den altså ikke er gitt ut før nå. Uansett har plata og musikken tålt langtidsmarineringa på best mulig vis – dette er nemlig tidløse og unike saker.
Kremgjeng
Erlend Olderskog Albertsen kommer fra jazzmetropolen Stjørdal, bror og trommeslager Simon gjør faktisk også det pluss bassist Bjørn Marius Hegge. Sistnevnte er av mer eller mindre forståelige årsaker ikke med her, men det er altså Simon – på synth også på flere spor – som vi etter hvert kjenner godt fra Espen Berg Trio, Egil Kalman på synth og bass, Hogne Kleiberg på piano og synth på et par spor og Ellie Mäkelä på bratsj og hardingfele. Alle ektefødte barn av jazzlinja i Trondheim, men på litt forskjellige tidspunkt.
Unik miks
Om noen tror ut fra besetninga og instrumenteringa at dette har noe helt spesielt i seg, så tror de helt rett. Som den oppvakte vil skjønne så er dette et møte i en miks av akustiske og elektriske landskap og denne ekskursjonen tar oss med til steder som har henta inspirasjon fra ganske så straight jazz og tradisjonsmusikk fra Norge, Vest-Afrika og Nord-India.
Alt dette har altså Erlend Albertsen Basspace satt sammen til en gumbo så velsmakende, variert og ikke minst unik at det er en sann svir å smake seg gjennom alle de ni musikalske rettene. Påfyll, takk!
«Name of the Wind»
Dugnad rec/Subversive Vibrations
