Den amerikanske komponisten Pascal Le Boeuf har så langt vært mest kjent som jazzpianist. Her tar han et megasteg som sjangersprengende komponist, men glemmer på ingen måte pianisten av den grunn.
Jeg har hørt Pascal Le Boeuf (37) i samarbeid med sin eneggede tvillingbror, saksofonisten Remy Le Boeuf, og med vokalisten Allan Harris, men med «Ritual Being» forteller han oss om ønsket og evnen til å utvide sin egen, og dermed vår, horisont.
Etter mange på jazzscena i New York, så bestemte Le Boeuf seg i 2015 for å begynne på komponiststudier ved Princeton University. Uten å legge bort jazzsida av seg sjøl, så ville han forske videre på musikk i mer klassisk/samtidsmusikk-retning.
I ny-musikk verdenen møtte han likesinnede i New York, San Fransisco og Chicago og bestillingsoppdrag begynte raskt å strømme inn.
Det vi får høre på denne utgivelsen er en miks av eldre verk og nyskrevet materiale. På et sjeldent og unikt vis greier Le Boeuf å skape landskap som har klare røtter i alle disse universene.
Med et jazzlag bestående av Justin Brown på trommer, broder Remy Le Boeuf på altsaksofon, Linda May Han Oh på bass og Ben Wendel på tenorsaksofon og Pascal Le Boeuf sjøl på piano, to forskjellige strykeensembler – som spiller på verkene de hadde blitt skrevet for – samt flere andre andre klassiske strykere på den nyskrevne musikken, så har dette blitt spennende og totalt unik musikk i en rekke grenseland.
Er du blant dem som gjerne vil utvide horisonten en god del og dermed gi deg sjøl nye utfordringer, så er Pascal Le Boeufs «Ritual Being» absolutt et godt sted å starte ferden. Dette er nemlig spennende, tøff, annerledes og høyst personlig musikk på tvers av mange grenser.
«Ritual Being»
SoundSpore Records/PascalLeBoeuf.com
