Med legendariske Mike Westbrook si liveinnsilling fra 1972, markerer det britiske indieselskapet Cadillac Records sine 50 første år. Det er intet mindre enn et herlig tilbakeblikk.
Pianisten, komponisten, arrangøren og bandlederen Mike Westbrook (87) har helt siden begynnelsen av 60-tallet spilt ei svært viktig rolle i britisk jazz. Han har leda en rekke band fra trioer til storband og “alle”, inkludert sambygdingen fra sør-England, John Surman, har vært viktige medspillere hos Westbrook opp gjennom åra.
Enormt allsidig
Westbrook har hele tida vist en enorm allsidighet i sin musikktilnærming. Det har også ført til at han har blitt mye benytta av både teater- og filmindustrien der borte på balløya. Her møter vi imidlertid den 36 år unge Westbrook i en formativ del av hans karriere og om det var innspillinga eller Cadillac som kom først, vet jeg ikke.
Uansett så var det slik at Westbrook hadde debutert for en underlabel til RCA, Neon, med storbandmusikk. Da Westbrook kom med denne til dels eksperimentelle livetapen, takka de i alle fall nei.
Kort vei
Da var ikke veien lang til opprettelsen av Cadillac og i 1973 så denne musikken dagens lys for første gang. Her får mange av oss oppleve den for aller første gang og sammen med Gary Boyle på gitar, Alan Jackson på trommer og altsaksofon – ny kombo? -, George Khan på tenorsaksofon, elektrisk saksofon og fløyte og Butch Potter på bassgitar, pogo stick og fløyte – ukjente herrer for meg – får vi en herlig gumbo av blues, frijazz, støy og noe mer tradisjonelle jazzganger, men svært langt fra tradjazz.
Tøft og fremtidsretta
Det er ikke vanskelig å begripe at Mike Westbrook og hans musikkanskuelse skulle få mye å si for i alle fall britisk jazz i mange tiår fremover. “Live 1972” er en flott dokumentasjon av det og en ditto påminnelse og samtidig betimelig hyllest av 50 års-jubilanten Cadillac Music & Publishing.
«Live 1972»
Cadillac Music & Publishing/cadillacrecords77.com