Heftig og imponerende

Manuel Valera passer utmerka inn i en tradisjon med cubanske
pianister som imponerer voldsomt med sitt musikalske temperament og
heftige teknikk.

Manuel Valera er en heftig og livsbejaende pianist.

Manuel Valera (44) har jeg såvidt støtt på i forbindelse med
saksofonisten Michael Thomas´ “The Illusion of Choice” for knapt et år
siden. Der gjorde han absolutt en fin innsats, men her på denne
live-skiva, spilt inn i Lurs i Frankrike høsten 2018, får vi møte han
i en triosetting der han styrer skuta sjøl.

Valera har som mange cubanske musikere forlatt hjemlandet. Han har
bodd i jazzhovedstaden New York i mange år og har spilt med storheter
som Arturo Sandoval, Paquito D´Rivera, Jeff “Tain” Watts, John
Patitucci og Chris Potter samt den klassiske fiolinvirtuosen Joshua
Bell. Det mer enn antyder hvilket nivå Valera befinner seg på.

Flott trio

På Europa-turneen i 2018 hadde Valera med seg den japansk/amerikanske
bassisten Yasushi Nakamura og trommeslageren Mark Whitfield, Jr – sønn
av den framifrå gitaristen Mark Whitfield. Begge hører hjemme på New
York-scenen uten å være de største stjernene, men er så definitivt mer
enn dugandes både som ensemble musikanter og solister.

Som “alle” cubanske pianister som har kommet fra øya, Chucho Valdés,
Gonzalo Rubalcaba og Alfredo Rodriguez er glitrende eksempler, så er
også Valera ustyrt med en teknikk av det heftige slaget. Temperamentet
er så avgjort tilstede i uttrykket også og når det er kombinert med
dynamikk av det følsomme slaget, så har det blitt triomusikk av det
herlige slaget av det.

Valera sier han er inspirert av giganter som Herbie Hancock og Chick
Corea, den russiske komponisten Dmitri Shostakovich og billedkunstnere
som Pablo Picasso og Joan Miró. Mye av dette kan absolutt høres i
uttrykket til Valera i et repertoar som er ei fin blanding av
originalkomposisjoner og standardlåter som “Evidence”, “Darn That
Dream” og “All of You”.

Publikum i Lurs i Sør-Frankrike var hørbart overbegeistra.. Jeg er
også oppstemt sjøl om jeg ikke greier å avsløre det helt unike.

Manuel Valera Trio
«Live at l´Osons Jazz Club»
Jammin´ colorS/jammincolors.com
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg