De som har fulgt det amerikanske bandet med det utrolige navnet Mostly Other People Do the Killing, vet at at det ikke er a4-jazz som er på vei. Slik har det aldri vært og slik kommer det aldri til å bli.

Den amerikanske bassisten, komponisten og ideologisk fører Moppa Elliott unnfanga Mostly Other People Do the Killing i 2003. Fra start av var det en kvartett med trompeteren Peter Evans, saksofonisten Jon Irabagon og trommeslageren Kevin Shea. Etter mange år på veien både på hjemmebane, med New York som episenter, og ofte i Europa og med en rekke plateinnspillinger bak seg og med en stor fanbase på grunn av sitt unike uttrykk prega av en solid dose musikalsk humor, har MOPDtK de seineste framstått som trio – fortsatt usedvanlig utadvendt og med humor i bøtter og spann.

Elliott og Shea er fortsatt veldig tilstede og de har gjort en høyst spesiell trio ut av seg med Ron Stabinsky på piano og elektronikk – noe også Shea hygger oss med ved siden av sine trommer.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Elliott har skrevet åtte låter, en kommer i to tagninger, som alle har fått navn etter småbyer i Pennsylvania som har vært ramma av ulykker eller naturkatastrofer som oversvømmelser, bybranner eller gruveulykker. Alt er mer eller mindre bluesbasert og de tilforlatelige og ganske så enkle melodiske utgangspunktene er strålende utskytingsramper for ekskursjoner som tar de underligste retninger.

Naturkatastrofer og andre triste hendelser er vel kanskje ikke det naturligste utgangspunkt for stor musikalsk humor, men jeg har Elliott og de to andre mistenkt for at det å spre gode vibber kan være med på å lyse opp i det ellers så traurige. Det lykkes de veldig med – nok en gang.

MOPDtK er som de alltid har vært et musikalsk fyrverkeri. Det låter sjølsagt helt annerledes enn med to blåsere og uten akkordinstrument, men elektronikken. livsbejaenheten, humoren og empatien sørger nok en gang for at Mostly Other People Do the Killing hører hjemme høyt oppe på mi liste.