Verneri Pohjola er ikke bare Finlands ledende jazzmusiker. Han hører hjemme i tetsjiktet uansett hvor man leter.
Gjennom Verneri Pohjola (42) sine tre tidligere utgivelser på det svært oppegående engelske selskapet Edition Records har det vært lett å gjennomskue at her har våre venner i øst fått opp en musikant som allerede er med på å sette sitt solide preg på ikke bare finsk jazz, men som også kan være i stand til å sette sitt preg på internasjonal jazz i åra som kommer.
De som har levd ei stund vil nok nikke gjenkjennende til Pohjola-navnet og Verneri er da også sønnen til den legendariske jazz/rock-bassisten Pekka Pohjola (1952-2008) – genene er det altså ikke noe i veien med.
De som har fått med seg Pohjolas forrige Edition-utgivelser har skjønt at vi har med en usedvanlig allsidig musikant å gjøre. Vi har møtt han i alt fra en moderne setting der han formidler eget materiale, via en hyllest av sin fars musikk til en fritt improvisert duo med trommeslageren Mika Kallio.
Her får vi en slags fusjon av alt dette og litt til. Kallio er fortsatt veldig og hjertelig til stede og det er også bassisten Antti Lötjönen og pianisten og elektronikeren Tuomo Prättälä – til sammen utgjør de en usedvanlig homogen, samspilt og søkende kvartett der alle blir bevilga godt med plass. Som ekstra krydder dukker også saksofonisten Pauli Lyytinen og pedal steelisten Mikka Paatelainen også opp på noen av spora.
Instrumentalisten Pohjola er strålende – en teknisk svært langt framskreden trompeter som har et voldsomt register å hente fra. Den teknikken blir aldri brukt for å imponere, kun for å uttrykke det han har på hjertet og det er ikke reint lite.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
The Dead Don´t Dream
Edition Records/Border Music
