Den engelske pianisten Joe Webb har jeg såvidt hørt tidligere. Her
slår han ut i full blomst.

Det eneste møtet med walisiske Joe Webb (35) tidligre var på
gitaristen i Ellen Andrea Wang Trio, Rob Luft, si debutskive “Riser”.
Jeg skal ikke ta på meg min lave hatt å påstå at jeg hørte at i Webb
lå det et schwært talent allerede der, men med debuten under eget navn
i boks er det ikke vanskelig å avsløre akkurat det.

Spesielt brygg

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Med ei besetning som inneholder Joe Webb på piano, Sam Jesson på
trommer og Will Sach på bass, så skulle man kanskje tro at det er en
ganske tradjsonell piano-trio ekskursjon vi blir invitert med på. Slik
er det ikke.

Webb er nemlig inspirert av alt fra brit-pop fra 90-tallet til
walisisk tradisjonsmusikk og når han så henter opp både Fats Waller og
Thelonious Monk og stridepiano av posen, så bør det være lett å
skjønne at dette er et godt stykke unna trad pianotrio.

Humor

Jeg har Joe Webb mistenkt for ikke å ta seg sjøl, men musikken høyst
alvorlig. Det er nemlig veldig mye humor i uttrykket og måten de tre
kommuniserer på forteller meg at de har det usedvanlig morsomt sammen.

Dette har vært et svært så hyggelig førstemøte med en original og
fyrrig pianist og musikken hans – alt er originalt bortsett fra Fats
Wallers “Squeeze Me”.