For et par år siden dukka det svenske bandet Angles 9 opp med norsk saksofonhjelp. Nå er de tilbake som trio – nå med norsk bassistanse.
Begge skivene er spilt inn i 2016 – den første i studio i Stockholm og den andre mellom 22. og 24. november på festival i Portugal. I den store utgava er Eirik Hegdal med på saksofon, mens i trioen er Oppdals store sønn (ja, jeg vet det er flere av dem) Ingebrigt Håker Flaten, som nå er bosatt i Austin, Texas, mer enn hjertelig tilstede.
Sjefen for både den store og den lille utgava er den svenske saksofonisten og komponisten Martin Küchen, for anledninga på tenor- og sopransaksofon, og som den viktige bidragsyteren på trommer og perkusjon finner vi Küchens landsmann Kjell Nordeson, som mange kjenner aller best som vibrafonist blant annet i bandet School Days. Som Håker Flaten så er også Nordeson bosatt i USA, nærmere bestemt i California.
Uansett hvor de tre er bosatt så fører de samtaler basert på et felles referansegrunnlag som både er nært og stort – her snakker vi musikalsk og personlig empati langt utenom det vanlige. Fire komposisjoner som til sammen varer i cirka en time betyr at alle tre får anledning til å strekke ut, men det fører ikke til «tomprat» på noe slags vis.
Musikken er melodisk, fri, åpen, vakker, stygg, utfordrende, sterk og totalt unik sjøl om det finnes klare referanser til giganter som Ornette Coleman, Albert Ayler og andre fra den amerikanske 50- og 60-tallsgenerasjonen. Angles 3 har på sitt unike vis makta å ta med musikken inn i våre tid – tøft, beintøft er det.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Parede
Clean Feed Records/MusikkLosen
