Den danske mesterpainsiten Carsten Dahl har vært blant mine favoritter
helt siden jeg fikk stifte skikkelig bekjentskap med han i Arild
Andersens band. Nå har han tatt turen til Norge to ganger for å
fortelle oss hvor han befinner seg nå. Det er på et godt sted.
Carsten Dahl (57) har vært ansett som noe som likner mistenkelig på et
musikalsk geni. Hans pianistiske kvaliteter har ført til at han har
vært ettertrakta i grupper som Embla, Lars Møller Group, Cæcilie Norby
Group og med Palle Mikkelborg på hjemmebane i tillegg til en rekke
egne prosjekter. Andersen har langt i fra vært den eneste
“utlendingen” Dahl har jobba med, også Wynton Marsalis og Johnny
Griffin kan han føre opp på cv-en. Det sier en hel del om på hvilket
nivå Carsten Dahl har befunnet seg i en årrekke. Han befinner seg
fortsatt helt der oppe, men der han tidligere henta mye fra
bop-tradisjonen, så bekjenner han seg nå til en friere og luftigere
tilnærming. Det gjør han på et usedvanlig personlig og uttrykksfullt
vis.
Norge!
Av grunner jeg ikke vet noe om så la Dahl og hans ferske trio, for meg
i alle fall, med Daniel Franck på bass og Jakob Høyer på trommer,
turen til Vidar Lunden på Musikkloftet i Asker i januar i fjor og
spilte inn første halvdel av albumet. To måneder seinere blei det ny
tur til kjempers fødeland og til Thor Bjørn Neby Studio i Oslo for del
to. Uansett hva som var årsaken til visittene, så kan det i alle fall
slåes fast at de var veldig vellykka og sørga for litt forskjellige
musikalske resultat.
Komponert og fritt
Noe av musikken er skrevet og noe, spesielt i del to hos Neby, er
kollektivt unnfanga. De tre er så samskjørte og lyttende at alt virker
komponert og det er den jo uansett – komponert der og da.
Der Dahl tidligere hadde en type bop-gen i kroppen og hodet, har han
de seineste åra nærma seg et univers der retningsgivere som Bill Evans
og ikke minst Keith Jarrett finnes som inspiratorer. Dahl har for all
del si egen stemme – bokstavelig talt – og samtalene han fører med
svensk-danske Franck, som vi kjenner godt her hjemme etter mye
fruktbart samarbeid med norske musikanter av høy byrd, og en godt Jon
Christensen-inspirert Jakob Høyer, er alle av veldig spennende
kvalitet. Den første delen er av det ganske så lyriske slaget, mens
del to er råere og mer utadvendt.
Carsten Dahl er også en strålende kunstmaler og dette musikalske
visittkortet har alt i seg til å bli opplevd som nydelige og høyst
personlige akvareller. Kom gjerne oftere på besøk til oss fjellaper!
«Interpretations – The Norway Sessions»
Storyville Records/storyvillerecords.com
