Det er seks år siden jeg møtte bluegrassbandet Strengeplukk første gang. Her er de tilbake stadig bedre og stadig heftigere.

Strengeplukk, som består av Mikael Jonassen på banjo, Andreas Barsnes Onarheim på mandolin, Jakob Folke Osssum på gitar, Vidar Starheimsæter
på bass og Nikolai Storevik på fele – i tillegg så synger alle mann alle -, møttes i stor grad på jazzutdanninga i Stavanger. De fant raskt ut at de hadde mer enn jazzen til felles og bluegrass-kollektivet Strengeplukk var raskt et faktum og debuten “Fjellvegen”, med norske tekster, så altså dagens lys i 2019.

Travle

Strengeplukk fikk raskt et stort publikum og har siden spilt hundrevis av konserter i inn- og utland. Det betyr at de kanskje ikke har hatt tid til å løpe ned dørstokkene i platestudio, men i april i fjor var de heldigvis klar og turen gikk til Tor Magne Hallibakken i Nesbyen med elleve låter som sikkert hadde fått tid til å sette seg på veien – slik låter det i alle fall.

Alle har bidratt på låt- og tekstsida og de fem stemmene representerer store deler av kongeriket dialektmessig. Det er så absolutt med på å gi “Neste steg” en solid bredde.

Individuelt og kollektivt

De fem er instrumentalister på svært høy hylle og truppen låter som et ensemble som har spilt hundrevis av jobber sammen, det vil si framifrå.

Det er stor bredde i uttrykket fra det heftige og opptempo til det nedpå og ettertenksomme. Her får vi alt fra hverdagsbetraktninger om at den siste ølen og den siste shoten nok burde vært droppa, via masse
humor til vakre kjærlighetserklæringer og nydelige vokalharmonier.

Det hele avsluttes på aller flotteste vis a cappella, mangestemt med “Veien e lang”. En romantiker som meg synes det er vakkert og rørende å høre voksne mannfolk synge

Æ va sliten i fra før av

Og nu trekk det i fra døra

Det e kaldt, men æ e på vei heim

Og æ gleda mæ sånn tel

Å se dæ igjen

Førr æ frys, og æ veit du e varm

Æ ska ligg på din arm

Når æ kommer heim.

Jeg hadde nesten glemt Strengeplukk. Det har derfor vært en sann fryd å bli minna på bandets eksistens nok en gang. Må det ikke gå seks år til neste gang!