Tundra Electro og Ánnásuolo er to band med røtter i samisk musikk som forteller oss at det kommer masse spennende uttrykk med utgangspunkt i joik og tilliggende herligheter.

For ikke lenge siden hadde jeg gleden av å møte musikken til samiske Torgeir Vassvik. Ellers har også Marja Mortensson, Frode Fjellheim og ikke minst Mari Boine – og flere med dem – vist oss mangfoldet av hva musikken med røtter i de samiske språkene og uttrykket har gitt oss de seineste åra. Det ene har ført det andre med seg og bredden og rikdommen i musikken fra nord har aldri vært på et så høyt nivå verken kvantitativt og ikke minst kvalitativt som nå.

Tundra Electro består av den indisk/norske fiolinisten Harpreet Bansal, joiker og vokalist Ingá-Máret Gaup-Juuso, komponist, fløytist og elektroniker Patrick Shaw Iversen og trommeslager og elektroniker Aleksander Kostopoulos – sistnevnte har nå blitt erstatta av Kenneth Ekornes.

Med Shaw Iversens enorme bredde i sin tilnærming til det å skape musikk, den unike bestetninga og Gaup-Juusos sterke stemme med tradisjonsjoik, nye joiker og hennes egne tekster, har bandet med ei historie tilbake til 2016 og turneer både i India, Nepal og Bangladesh bak seg, skapt noe helt spesielt og ustanselig spennende i et landskap som henter hemningsløst fra både den samiske tradisjonen, elektronika og improvisert musikk. Tøft og annerledes.

Bandet Ánnásuolo traff jeg på for første gang i 2017 da de cd-debuterte. Med oppfølgeren møter vi et band og en musikk som har modna ytterligere på de åra og de spillejobbene som ligger mellom da og nå.

Gitaristen John-Kåre Hansen – jeg har han mistenkt for å ha lytta til Pat Metheny et kvarter eller to – har skrevet all musikk og alle tekster og i omslagsheftet er de å finne både på samisk og engelsk. Bandet er befolka av akkurat de samme som sist: Eirik Fjelde på tangenter, Jakop Janssønn på trommer, perkusjon og elektronikk, Marianne Pentha på vokal og Svein Schultz på bass – et kremlag med andre ord. Når så Ole Jørn Myklebust gjester med sin nydelige trompettone og strykere er med og krydrer litt av musikken, så har runde to med Ánnásuolo blitt akkurat så smakfull som vel ønskelig i et popjazz-landskap det er er deilig å flyte med i.

Tundra Electro og Ánnásuolo gir oss to flotte eksempler på hva som skjer i diverse grenseland med samisk musikk og joik som fundament.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.