Losen Records kaster sitt nett både vidt og bredt. Nå har turen gått til India, men innspillinga er gjort i et studio på Kolbotn ved Oslo. Heftig låter det uansett.
Jeg skal ikke skryte på meg stor kunnskap om klassisk indisk musikk, men jeg har alltid vært svært fascinert av det melodiske og rytmiske særpreget mye av musikken fra det store landet har vært besjela med. Jeg kom avgjort inn i indiske toneganger bakveien via John McLaughlins unike band Shakti, men du verden for noen spor det satte.
Nå er portene åpna for mye og mangt og veldig gjerne av den «ekte» sorten. Møtet mellom Sudeshna Bhattacharya, i all hovedsak på strengeinstrumentet sarod, og Somnath Roy, stort sett på perksujonsinstrumentet ghatam – ei krukke laga av leire, kommer fra to forskjellige tradisjoner i India. Førstnevnte stammer fra Hindustan, mens Roy har sine røtter i carnatisk musikk.
Ikke mulig?
Mange forståsegpåere mente at det ville være vanskelig/umulig å forene disse tradisjonene og spesielt med kun disse to instrumentene involvert. Det er veldig hyggelig å kunne melde at i følge mitt sanseapparat så fungerer dette helt utmerket.
Stemme også
I tillegg til å skape de underligste og mest fascinerende rytmer på sin ghatam, så «synger» også Roy på et vis vi har blitt vant til fra indiske røster. Usedvanlig spennende og livsbejaende.
De tre komposisjonene er skapt av Bhattacharya og varer i vel seks, 13 og 38 minutter. Vi blir tatt med til landskap som er fremmede, men samtidig usedvanlig fascinerende for oss og Odd Gjelsnes og Losen Records skal nok en gang ha all mulig slags takk for å ha åpna opp for nye landskap for oss. Herlig!
«Mousson de Calcutta»
Losen Records/MusikkLosen