Det svenske ikonet Lars Gullin har blitt hylla av mange, men at det skulle komme en ny hyllest fra en amerikansk duo lå vel ikke akkurat i korta. Svært hyggelig er det uansett.

Barytonsaksofonisten Lars Gullin (1928-1976) var en gigant i svensk og europeisk jazz. Med sin varme tone og sitt melankolske uttrykk skapte han noe helt eget i skjæringspunktene mellom bop, cool, blues og kammerjazz – og ikke minst med et solid islett av svensk folkemusikk. Det førte til at Gullin skilte seg kraftig ut fra sine amerikanske kolleger – han hadde noe helt eget å bringe til torgs.

Gullin fikk stor anerkjennelse rundt om – også i USA. Det til tross for at han aldri besøkte Sambandsstatene sjøl. Hvordan i alle verdens dage kom da altsaksofonisten Randal Despommier (40), opprinnelig fra New Orleans, men bosatt i New York, over skattene til Gullin? Jo, det hadde seg altså slik at Despommier tilbragte et år i Italia på begynnelsen av årtusenet og der blei han kjent med en svensk kollega, Olof Lövmo, som åpna opp dørene og ørene til Gullins univers.

Ilden var tent og Despommier har aldri glemt Gullin og siden har han fortsatt å dykke ned i og utvide sin kunnskap om hva Gotlands store sønn skapte. Det førte til at han på et tidspunkt ville hylle sin inspirator med nydelige og originale tolkninger av ni av Gullins låter, blant annet “Danny´s Dream” – kanskje hans mest kjente.

Despommier, med en nydelig og varm tone i sin saksofon, som opplever “Danny´s Dream” som en miks mellom et nordisk folkemusikk-arrangement av Edvard Grieg og en Billy Strayhorn-ballade, spurte den strålende gitaristen Ben Monder om han ville bidra til disse tolkningene. Svaret var åpenbart ja og du verden som de to har greid å sette sitt eget bumerke på denne vakre musikken.

Dette er mitt andre møte med Randal Despommier. Han imponerer mer for hver gang og med disse Lars Gullin-tolkingene viser han oss sin originalitet i større grad også. Herlig!