Jeg er neppe aleine her i vår del av verden om å stifte bekjentskap med den japanske veteranpianisten Tsuyoshi Yamamoto for første gang. Uansett så har det vært et svært hyggelig møte.

Det har seg altså slik at rundt omkring i den vide verden så finnes det et stort antall promoagenter og platepushere som har som jobb å gjøre slike seg meg oppmerksom at det finnes artister og utgivelser som vi ellers ville hatt store problemer med å oppdage. Når de først har fora oss med info og plate, så håper de sjølsagt at den får omtale og aller helst positiv sådan.

Et godt eksempel

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

75 år unge Tsuyoshi Yamamoto er et bra eksempel på akkurat dette. Til tross for at han har vært aktiv både på den japanske scena siden begynnelsen av 70-tallet og bodd og jobba i New York et år også, så har han altså passert under både min og mange andres radar med god margin. Det fine tekstheftet som følger plata forteller oss om ei innholdsrik karriere med en rekke innspillinger under eget navn samt samarbeid med amerikanske storheter som Dizzy Gillespie og Carmen McRae. Noe forteller meg likevel at det er med sin egen trio han trives aller best.

Gode og empatiske venner

Med japanske artister som Toshiko Akiyoshi, Terumaso Hino og Sadao Watanabe i platehylla, så er det sjølsagt ingen stor overraskelse at nivået der øst er høyt. Det bekrefter Yamamoto med en eneste gang med sin elegante og lette pianoteknikk som har henta mye fra Erroll Garner, Wynton Kelly, Red Garland og andre stilskapere fra 50- og 60-tallet.

Med et repertoar som inneholder både “Misty”, “Bye Bye Blackbird”, “Girl Talk” og “Speak Low” og “Like Someone in Love”, så sier det det meste om hvor Yamamoto befinner seg og stortrives.

Her kommer det ingen store overraskelser, bare en solid time med klassisk jazz der sjefen har med seg sine faste følgesvenner gjennom flere tiår, Hiroshi Kagawa (79) på bass og ungfolen Toshio Osumi (61) på trommer. Det swinger fra start til mål i alle slags tempi og hvis “ufarlig” og ekte Jazz med stor J er din greie, så er det bare å leite seg fram til Tsuyoshi Yamamoto Trio med en eneste gang.