Folkrockduoen Tall Heights fra Massachusetts, USA sørger for en fin søndagsfølelse i heimen. Egner seg sikkert alle andre dager i uka også.

Jeg skulle sikkert vært mer oppdatert på det som skjer i amerikansk indierock, men det er jeg altså ikke. Derfor er dette mitt aller første møte med Tall Heights, men google har i alle fall hjulpet meg til å finne ut at disse barndomskameratene, som starta si profesjonelle karriere som gatemusikanter i Boston og der omkring, begynte å gi ut sin egen musikk for rundt fem år siden.

For knapt to år siden stod de også på scena på Piknik i Parken-festivalen i Oslo og man kan vel ikke se bort fra at det er fra det oppholdet gutta har funnet inspirasjon til den fine låta «Oslo».

De to herrene trakterer altså hovedsakelig cello og gitar – ingen dagligdags instrumentering verken i rock eller andre sammenhenger – og så synger de begge. Det gjør de med usedvanlig vakre stemmer som kler hverandre på et ypperlig vis.

De to er på ingen måte aleine på disse elleve låtene som varer i knappe 38 minutter. Her er det fullt komp og tildels masse blås og det fører sjølsagt til et ganske så unikt lydlandskap med cello og akustisk gitar langt fremme i lydbildet.

Dette er vakker og ofte flerstemt folkrock som det er lett å bli venn med. Det er ikke veldig mange mothaker her, men det lever jeg faktisk ganske godt med. Tall Heights gir oss personlig musikk – en slags 2019-forlengelse av det Simon & Garfunkel unnfanga for vel 50 år siden.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.