Jeg bryter sammen, om ikke i krampegråt, og tilstår at min kjennskap til Ketil Hansen og hans musikalske univers er relativt begrensa. Det er jeg veldig glad for at han har gjort noe med.

Ketil Hansen er en 48 år ung herre fra Lunde i Telemark som har bosatt seg i Hølen ikke langt fra Oslo. Der har han, i tillegg til å jobbe med dekkskift til daglig, drevet med musikk siden 90-tallet og sikra seg to Spellemannpriser med rockebandene Palace of Pleasure og Riccochets. Siden det jeg er mest opptatt av ligger et stykke bortenfor det uttrykket, har jeg ikke akkurat kommet under huden på det som kom derfra.

Siden postmannen var så behjelpelig å sørge for at Hansens debutalbum under eget navn og med eget materiale kom min vei, må jeg bare bukke og takke for det herlige påfyllet. Det Hansen gir oss er nemlig flott americana med sterkt personlig preg sjøl om det er mulig å høre både den ene og den andre inspirasjonskilden.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Som mye smart her på jord blei tanken om albumet unnfanga etter et nachspiel der gitaristen med det velklingende navnet Arild Hammerø, som etter hvert også blei medprodusent, og Hansen kom i prat om at det fantes en masse låter liggende som det kanskje skulle være mulig å få gjort noe med.

Det førte igjen til at bandet Hammerø er en del av, Tenderton, blei hyra inn og for anledninga døpt om til Tendertones. De kler definitivt Hansens uttrykk og ønsker på et strålende vis og budskapene hans, som er henta fra et levd liv, kommer nydelig frem via hans inderlige og personlige stemme.

Tom Waits blir nevnt som en referanse. Jovisst lurer han i kulissene, men det gjør også en Neil Young vil jeg tro, men aller mest er det Ketil Hansen og hans ekthet, skikkelighet og ærlighet som preger «Home Free». Jeg takker for fremmøtet og har absolutt ingen problemer med å tilstå at jeg har fått meg en ny balladefavoritt: «Shit Creek Again» er intet mindre enn aldeles nydelig og en kjærlighetserklæring for evigheten. Og når sambygdingen til Hansen, en av mine favorittstemmer Torun Eriksen, bidrar på to av låtene, så gjør det heller ingenting. Tvert i mot vil jeg faktisk hevde.

Det tok si tid før Ketil Hansen presenterte seg for meg. Når det først skjedde så har det vært en sann fornøyelse.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.