Den svenske gitaristen Martin Högberg har mer eller mindre gjort nordmann av seg. I samarbeid med Aksel Jensen og Håkon Mjåset Johansen funker det glitrende – nok en gang.

For vel seks år siden “møtte” jeg Martin Högberg (43) og hans musikk for første gang. Da debuterte en av Brålanda, en liten ort i Västra Götaland, sine store sønner med “Panorama” og fortalte oss umiddelbart at her hadde vi med en svært så melodisk og skjønnhetssøkende musikant å gjøre. Det skada heller på ingen måte at han hadde alliert seg med med Aksel Jensen på basser og, av flere gode grunner, allestedsnærværende Håkon Mjåset Johansen på trommer.

Jazzlinja

Högberg hører hjemme blant de etter hvert ganske mange håpefulle svenske musikerne som har søkt seg til jazzlinja i Trondheim. Noen har sjølsagt stukket tilbake til Carl Gustaf och Silvia, men ganske mange har også blitt værende her i kjempers fødeland. Högberg tilhører den siste kategorien og har siden 2017 bodd og jobba i Bodø med Bodø Rhythm Group.

Herlig oppfølger

Sammen med sine sjelsfrender fra Trondheim har Högberg, som jeg har mistenkt for å ha lytta et kvarter eller to på Bill Frisell, nå laga en veldig bra oppfølger med kun egetskrevet materiale – med ett unntak. Jensen spiller både stor fele og strømførende bass, noe som egner ypperlig i det mer rocka materialet. Mjåset Johansen fikser, ikke veldig overraskende faktisk, det aller meste fra de mest følsomme ballader til de heftigere utfluktene – han er enkelt og greit en trommeslager for alle anledninger på absolutt høyeste nivå.

Högberg fremstår nå som en enda mer komplett gitarist enn da debuten så dagens lys. Teknisk sett har han masse å fare med, men det aller hyggeligste er personligheten og “tyngden” i innholdet.

Martin Högberg Trio er det særdeles koselig å tilbringe tid sammen med – de tre har masse å melde både hver for seg og kollektivt.