For tredje gang har jeg fått gleden av å møte den japanske pianisten Megumi Yonezawa – og nok en gang i et nytt triounivers.
De seineste åra har jeg hatt gleden å treffe på en rekke kvinnelige japanske pianister – i stor grad kvinner. Mye av årsaken er nok at de har en solid klassisk bakgrunn fra svært ung alder av – et strålende fundament før jazzen gjør sitt inntog.
Megumi Yonezawa har med sine trioer, en heljapansk og en med amerikansk reisefølge, vist oss at hun har mye unikt å fare med. Mye har hun sikkert tatt med seg fra Japan, mye har hun garantert tilegna seg i løpet av sine år på Berklee og mye har også blitt videreutvikla i jazzhovedstaden New York der hun har vært bosatt noen år nå.
I The Big Apple har hun blant annet jobba mye med den norske, men NY-bosatte gitaristen Jostein Gulbrandsen. Fra det samarbeidet har hun også tatt med seg trommeslageren Mark Ferber og bassisten Mike McGuirk – to fremragende ensembleherrer og ditto solister.
Yonezawa har absolutt et eget uttrykk, men at hun har lytta en halvtime eller to på ikoner som Bill Evans, Keith Jarrett og Brad Mehldau, tror jeg neppe hun vil nekte på. For å si det sånn: det finnes mye verre inspirasjonskilder enn det!
Med et repertoar bestående av en rekke egne låter, som alle er i den melodiske triotradisjonen, pluss Coltranes “Countdown” og standardlåtene “Body and Soul”, “Everything I Love” og “All Or Nothing at All”, inviterer Yonezawa og hennes edsvorne menn oss på en svært så trivelig trioutflukt – nok en gang.
«Resonance»
Sunnyside/megumiyonezawa.com
