Det er faktisk seks år siden jeg lot meg begeistre over Babylon Brothers sin platedebut med det oppfinnsomme navnet «Babylon Brorthers». Bandet ga oss noe så unorsk som uforfalska jazzrock og heldigvis gjør de fortsatt det.
Det har liksom ikke vært stuereint i det norske jazzmiljøet å spille jazzrock med sterk inspirasjon fra den amerikanske vestkysten og deromliggende dalstrøk. Heldigvis har gitaristen Staffan William-Olsson, som kan «alt», trommeslageren Erik Smith og elbassisten Tom Erik Antonsen gitt blanke fan i det.
På kort varsel hadde bandet, som jeg fikk gleden av å høre live for første gang, steppa inn for Petter Wettre. Ikke nok med det: initiativtaker og trommesjef Erik Smith måtte også melde forfall på grunn av sjukdom i familien. Da er det mer enn greit å ha nummeret til Erik Jøkling på mobilen. Bedre vikar i dette krevende musikalske landskapet, som «forlanger» presisjon i alle ledd – her er det verken tvil om hvor eneren er eller at man slutter på likt, er det vel vanskelig å tenke seg. Strålende innsats fra start til mål!
Dette blei også mitt første møte med den «nye» keyboardisten Jens Andreas Kleiven. Han passer dette uttrykket perfekt og han og William-Olsson kler hverandre som hånd i hanske. Dessuten viste han seg som en mer enn dugandes vokalist på instrumentallåta til William-Olsson som han hadde skrevet tekst til – mange av låtene hans roper forresten etter tekster og en Michael McDonald ville ha strukket seg langt for å synge dem.
Når så grooooovemester Tom Erik Antonsen koste seg med og uten slaphand, så var oppkjøringa til Norge – Serbia så flott som vel tenkelig. Det skulle på alle vis vise seg å bli hovedretten også.
Mye nytt stoff, Wílliam-Olsson iført van Halen-slips som en hyllest til en av heltene, litt Return to Forever Spainish-aktige saker, litt prog rock, litt Wes Montgomery/George Benson-tributt og mye con amore enkelt og greit. Babylon Brothers var så avgjort en av ingrediensene som sørga for at MaiJazz – i oktober – blei en herlig realitet til tross for alt verden gjorde sitt beste for å nekte oss det.
