Den franske, men New York-bosatte vibrafonisten Simon Moullier
imponerer nok en gang med sin vakre musikk basert på tradisjonen
samtidig som den skuer fremover.
Dette er mitt tredje møte med Simon Moullier (30) og hans musikk på
tre år. De to første var med henholdsvis kvartett og trio og fortalte
oss med all ønskelig tydlighet hvilket enormt potensial han er i
besittelse av. Moullier tok turen over til USA og studier som så mange
andre håpefulle europeiske musikanter og, som mange av dem, så har han
blitt værende over there.
Stor bredde
Moullier har ei nydelig melodisk åre i uttrykket sitt og når han kan
fortelle oss at Wayne Shorter, Milton Nacimento, Toninho Horta, Thom
Yorke og Ravel er noen av hans mangeslungne inspirasjonskilder, så er
det ikke vanskelig å begripe at både hans kompositoriske og
instrumentale ideal hører hjemme i den svært så melodiske universet.
Moullier har, med unntak av Shorters “Oriental Folk Song”, skrevet all
musikken sjøl. Han ramser også opp blåsere som Coltrane, Parker,
Cannonball Adderley og Sonny Stitt samt bebopguru Bod Powell som
føringsoffiserer og denne miksen av mangt og mye har ført til en snau
time med musikk som enkelt og greit gjør godt for sjela.
Flott band
Mye av æra skal hans medsammensvorne, den sør-koreanske trommeslageren
Jongkuk “JK” Kim, som av forståelige grunner dukker opp over alt om
dagen, pianisten Lex Korten og bassisten Rick Rosato, absolutt ha. De
vet eksakt hvor Moullier, som også på et smakfullt og neddempa vis
også krydrer med synther, vil hen med budskapet sitt.
På ei låt hver så gjester også pianisten Gerald Clayton og trompeter,
fløytist og perkusjonist Marquis Hill og sørger for flotte små
retningsforandringer og stemningsskifter.
Simon Moullier er en magnifique vibrafonist og bandleder og siden Gary
Burton har lagt køllene på hylla, så står han langt fremme i køa til å
ta over vibrafontrona.
«Elements of Light»
Candid Records/candidrecords.com
