New Orleans er en av de viktigste musikk-arnestedene på kloden spør du meg. The Soul Rebels har med seg store deler av historia fra de siste 100 åra i musikken sin.
De som har opplevd åttemanns bandet The Soul Rebels i partyteltet under Moldejazz ved et par tilfeller det seineste tiåret, vet hva det snakkes. om. Fullt trøkk og med et forhold til hele jazzhistoria og vel så det, som gjør at a good time was had by all gjerne er et uttrykk som følger en session med disse herrene, som både har baseballcapser og joggesko i et ukjent antall hvor de enn er å se.
På denne sida av Atlanterhavet var det hippe brassband som Dirty Dozen og Rebirth som først fortalte oss om hva som skjedde på den fronten i New Orleans. De kom fra second line-tradisjonen i jazzbyen med street parader både til fest og begravelse. Mot slutten av det forrige årtusenet inntok de klubbscener her hos oss også og det var ikke mye begravelse over det vi fikk servert.
The Soul Rebels blei etablert på begynnelsen av 90-tallet og har altså ei 30-årig historie bak seg. Sjøl om de har med seg jazzhistoria fra hjembyen i DNA-et sitt, så er det like store doser soul, funk, hip-hop, rock og pop i gumboen fra New Orleans.
The Soul Rebels har jobba med storheter som Katy Perry, Nas, Metallica og Green Day – lista kan egentlig gjøres så lang som man bare ønsker. Det er fullt forståelig.
Årsaken er nemlig den at dette blåse/perk-kollektivet, med både egne og “innleide” vokalister, viser en form for utadvendt allsidighet og livsbejaenhet innenfor et ubegrensa antall sjangre som er intet mindre enn sjelden.
Det er tøft, det er hipt, det er kommerst, det er ekte og sjøl om denne innspillinga har blitt liggende i marinade i heimen ei god stund så holder den fortsatt som ei kule.
Poetry in Motion
Artistry Music/Mack Avenue/MusikkLosen
