Herlige New Orleans

Jeg har aldri vært i New Orleans, men her kommer det et nytt prov på
at det må være en hip by – ei hip stemning.

Eivind Austad har så avgjort kommet under huden på tilstanden som heter New Orleans.

Pianisten, komponisten, bandlederen og universitetslektoren Eivind
Austad (47) har ved flere anledninger vist oss hvilken fin og
uttrykksfull musikant han er. De fleste av oss kjenner han nok gjennom
den fine trioen han har sammen med Håkon Mjåset Johansen og Magne
Thormodsæter som har gitt oss innspillingene “Moving” og “Northbound”.

Nå møter han oss nok en gang i trioformat, men denne gangen har han
både lagt turen til New Orleans og invitert med seg to av jazzbyens
aller mest sentrale bassister og trommeslagere, James Singleton og
Johnny Vidacovich. Jeg har som sagt aldri vært i New Orleans, men jeg
kjenner den musikalske arva derfra relativt godt. Jeg var også blodfan
av tv-serien “Treme” for noen år siden og følte jeg lærte en hel del
om både folket, musikken og kulturen generelt – stemninga enkelt og
greit.

 

James Singelton er NO-bassist det swinger av.

Austad var i New Orleans første gang i 2014 og traff da både Singelton
og Vidacovich – to av de aller mest ettertrakta gutta i byen. De
spilte sammen og frøet til “That Feeling” blei sådd. Austad tok
kontakt igjen fire år seinere og herrene var åpenbart soleklar for en
studiosession med Stavanger-musikanten bosatt i Bergen.

Johnny Vidacovich kan NO-grooven.

Med et repertoar bestående av noen Austad-låter, NO-klassikeren “Basin
Street Blues”, Ornette Colemans “Turnaround”, George Harrisons
“Something” – to overraskende valg – og salmen “What a Friend We Have
in Jesus”, forteller de tre oss at kjemien og empatien er av det
ypperlige slaget. Austad lar de to innfødte få skinne i like stor grad
som han sjøl, men de har på ingen måte noe behov for å overkjøre
gjesten fra Vestlandet. Her er det tre likeverdige musikanter som alle
har hele New Orleans-historia inne som enkelt og greit synes det er
storveis å skape ganske så forutsigbar, men likevel livgivende
jazzmusikk sammen. Det holder lenge det – svært lenge faktisk.

Eivind Austad New Orleans Trio
That Feeling
Losen Records/MusikkLosen
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg